Jeg er en svevende sky, jeg er en liten blåklokke, jeg står på hendene og hodet, svaier kroppen frem og tilbake, står oppreist gjennom de hardeste vindslag, jeg skriver ord, mange ord, ordene triller sakte sakte bortover nedover sidelengs og får meg ut av mørket. Mørket som stopper hver eneste tanke, jeg beveger meg ut. Ut av det sorte rommet, inn i lyset.
Klumpen i halsen sitter der fortsatt, hardt, stiv kropp, stivt ansikt. Men jeg er ute, i det klare sollyset med musikk i ørene, varme tepper, te og bøker. Blar litt, ordene stokker seg, får dem ikke inn. Lukker øynene, den kjølige vinden lar grenene og håret mitt danse, solstrålene varmer den kjølige huden min, dyrker fregner på nese, hake og kinn.
Liker ord, liker smaker, former, alt som former og spretter ut av tunga mi
Formuleringane dine <3
SvarSlett