Dette er et hjerte, en form, noe abstrakt og skjørt og vakkert. Det lyser kraftig inni oss alle, et lys, en sjel, noen kaller det Gud. jeg kaller det livets kraft (noe vakkert og sjelelig).
Det ligger fortsatt psykdom strødd utover hele hjertet mitt, små sorte hull som jeg ikke vet hvordan jeg skal fylle, Det stikker og gnager, jeg glemmer, sover, løper, står på hendene og hodet, faller, danser under månelyset, tenker på eventyrere,
Det er som å være splittet i to, for jeg er til tider så lykkelig men så plutselig faller alt sammen, det gir ingen logikk.
Så fint bilde, og ordene. Hjerte.
SvarSlett